På kontinentet 1820 - 1840

I Norge 1830 – 1850

Da Napoleons makt brøt sammen ved Waterloo sommeren 1815, gikk Europa inn i et fredelig århundre. Industrialisme, liberalisme og fred skapte nye strømninger og satte sitt preg på kunst, litteratur, interiør og klesstil. Man la nå større vekt på hjemmehygge, og stuen ble nå lun og koselig – mye rikere møblert enn empirens rom.

Stilen som oppstod ble kalt biedermeier. Et tysk vittighetsblad lanserte to typer borgere, Biedermann (besteborger) og Bummelmeyer (bummeln – å rangle), og ved å slå sammen disse navnene fikk man biedermeier. Egentlig var dette et hånsord til karakteristikk av det innbo den enkle borger nå kunne skaffe seg, en hån som vi i ettertid ser på som ufortjent. Biedermeierstilen minner om den klassisistiske stilen, men er noe mykere i formene. Runde eller ovale bord ble foretrukket foran firkantede, og disse ble båret av en dreid søyle heller enn av fire ben. I stedet for empirens messingbeslag ble nå selve treet utskåret. Møblene fikk svungne armlener og buet rygg som runder seg bedre om kroppen. Etter hvert som biedermeierstilen fjernet seg fra empiren, svingte den faktisk over mot rokokko. Den store forskjellen var nå at formen ble symmetrisk, og at møblene nå ble laget av mahogni som ble beiset og polert.

Biedermeier var overveiende en møbelstil, i arkitekturen levde klassisismen fram til omkring 1850. Noen nøyaktig tidsgrense er det ikke mulig å sette.

Herrene har hvite eller grå benklær med stropp under foten. Frakk og høy hatt hørte til. Mannsdrakten var innsvinget i livet og hadde en viss bredde på hoftene. Damenes biedermeierkjoler hadde ikke så stor utringning som empirekjolene, og beltet var senket til sin naturlige plass i livet. Kysehatten er karakteristisk for denne tiden. Det ble brukt sjal eller cape med vide ermer. Skjørtevidden økte fram mot 1850, da krinolinen ble innført. Kjolene hadde flere kapper, og det er kanskje ikke uten betydning at symaskinen kom i bruk rundt 1850.