På kontinenetet 1800-1825

I Norge 1810 – 1840

Omkring 1750 lyktes det å finne ruinene av byene Pompeii og Herculaneum som ble begravd av vulkanen Vesuv i år 79. e Kr. Funnene vakte stor interesse, og en ny smaksretning gav seg utslag innenfor arkitektur, kunst og litteratur. Denne stilen fikk navnet nyklassisisme. I Frankrike snakket Rosseau om ”å vende tilbake til naturen” samtidig som Voltaire og andre opplysningsforfattere var talsmenn for en fornuftig og rasjonell livsholdning. Ved hoffet og andre høyere kretser var man på sett og vis også lei av festlivet i salongene. Det ble moderne å sverme for naturen, men dette var mest en motesak, uten dypere omstilling.

Louis seize (Ludvig 16.) var en overgangsstil mellom rokokko og empire. Blomstermotivene var ennå i bruk som i rokokkoen, med den forskjell at utførelsen nå var symmetrisk. Samtidig ble det lagt til antikke motiver som  meanderborder, girlander, perlesnorer og vaser. Alt sammen etter mønster fra pompeiianske veggdekorasjoner. Møblene hadde gjerne også riller etter antikke søyler, og stolsete og rygg var formet som ovaler. I England formet George Hepplewhite en nyklassisistisk stil etter formtradisjon fra Chippendale. Konturene av stolryggen, som var gjennombrutt, formet Hepplewhite som omrisset av en urne. Det var de engelske møblene som hadde størst innpass i Norge, da franske praktmøbler var altfor kostbare på markedet. Til de engelske mønstrene kunne også norske håndverkere bruke tresortene her hjemme, som bøk og bjerk.

Da Napoleon ble keiser i 1804 brukte han de antikke forbildene med klar politisk bevissthet. Gjennom antikkens formspråk knyttet han forbindelse med romerrikets storhetstid og de kjente romerske keisere som Julius Cæsar og keiser Augustus. Nå forsvant sporene av rokokkoen, og linjene ble enklere og strengere. Etter Napoleon kalles stilen empire, keiserstil. De svære mahognimøblene som nå var populære, hadde antikke ornamenter utført i metall foruten søyler og buer. Det ble også lagt til egyptiske elementer som sfinkser og obelisker til minne om Napoleons inntog i Egypt i 1799.

Revolusjonen brakte endringer i motene, og forskjellen mellom rokokko og empire er svært iøyenfallende. Fra innsnørte liv og vide kjoler, falt kjolene nå rett ned fra en meget høy livlinje. Kjolene var svært utringede og hadde puffermer. Hvitt var motefargen, og stoffene var tynne og lette. Frisyren var liten og uten pudder, og på hodet brukte man kysehatt. Kåpen ble først tatt i bruk på denne tiden. Mennene forkastet knebuksene, og begynte med langbukser, som matroser og bønder. (De revolusjonære ble kalt sanskulotter – uten knebukser.) Rokokkoens broderte frakker ble forkastet til fordel for en ensfarget snippkjole med tilhørende hvitt halsbind. Parykkene forsvant, og uryddig hår og skinnskjegg ble mote. På hodet bar man en svart ”sylinder” som siden ble til flosshatt. Uniformer var også meget populært på denne tiden. Til uniformsjakken hørte lyse, trange bukser, skaftestøvler og napoleonshatt.