"Grunnleggeren av Handelshuset Jacob Kielland & Søn, kjøpmann Jacob Kielland (1726-1788), festet løkken B 1 på Egenesmarken den 3.oktober 1771. Etter at løkken var ryddet, fikk han i 1773 kjøpe en del av løkken kalt "Canaan" og oppførte her et lite tømret våningshus på en etasje med takark. Løe, fjøs og stall ble samlet under ett tak og dessuten ble oppført to andre uthus. Bak dette lyststedet ble anlagt en liten barokkhage etter planer av den tyskfødte gartner Christian Gotthelf Kalbus. Senere ervervet Kielland festerett til de tilliggende løkker "Ørkenen" og "det steenige og det lykkelige Arabien".
Vi vet ikke nøyaktig hvorledes denne sommerboligen har sett ut, men meget tyder på at den har liknet den fredede bygning "Bækkelund" ved Stokkaveien. Av inventaret, som for det meste ble innkjøpt i København og London, er en del bevart. Noe er kommet til Sølyst i Stavanger ved arv, men enkelte møbler er å finne på Ledaal.
Etter Jacob Kiellands død overtok hans sønn Gabriel Schanche Kielland (1760-1821) ledelsen av firmaet. Det ble snart et av de største i landet. Gabriel Schanche Kielland fikk varig feste på de fire løkker og ryddet senere flere av løkkene omkring. I sitt dikt "Egenæs" har Jens Zetlitz utførlig beskrevet det store arbeid som ble nedlagt i Egenesmarkens oppdyrking. Særlig roser han Kiellands hustru Johanna Margaretha Bull (1756-1818) for den iver og flid hun anvendte på beplantningen av området syd for bygningene.
Gabriel Schanche Kielland inntok en ledende stilling i sin by. Han tok ivrig del i byens offentlige liv som formann for borgerrepresentasjonen og kommandant for borgergarden og dessuten var han byens ledende handelsmann. Under de gode konjunkturer som den stadige krigstilstand mellom England og Frankrike skapte for de nøytrale stater, utvidet Kielland sin rederi- og handelsvirksomhet slik at firmaet ble regnet som et av de største i landet. For sin hjelp til befolkningen under kornmangelen fikk han i 1803 gullmedaljen for edel dåd og ble samme år utnevnt til kongelig agent med justisråds rang. 1809 ble han ridder av Dannebrog. Hans hus var sentrum for det selskapelige liv i Stavanger. Det lyststedet han hadde overtatt etter faren tilfredsstillet ikke hans krav til en representativ sommerbolig og derfor besluttet han å rive de gamle bygninger på Egenes og oppføre en liten herregård som de han kjente fra England og Danmark.
Fire murmestere fra København begynte 1799 å reise det nåværende Ledaal og sommeren 1803 ble bygningen tatt i bruk. Tilhugget sandstein ble hentet fra Bornholm og jern- og messingutstyret kom fra Skottland. I 1800 ble en snekker Niels Juel anmodet om å komme fra København for å ta seg av husets innredning. Spesielt ble han bedt om å gjøre seg kjent med byggingen av moderne trapper "som gaar inden i Huset og i hvis Midte hænger giærne Løgter som i hver Etage oplyser Trappen".
I 1801 ga Kielland et felles navn til de løkkene han hadde samlet på Egenes og kalte dem Ledaal. Han lovet en pengepremie og et elegant selskap til den som kunne finne opprinnelsen til navnet, men ingen klarte det. Blant hans etterlatte papirer fant man forklaringen. Det er satt sammen av de siste bokstavene i hans eget og hustruens navn: Gabriel Schanche Kielland, Johanna Margaretha Bull.
Bygningens 2. etasje ble reservert til festlokalene mens beboelsesrommene ble henlagt til 1. etasje og loftet.
Arkitekturen er en blanding av gammelt og nytt. Et konservativt trekk som hører hjemme i nordeuropeisk barokk, er at vinduene i 2. etasje er forsenket slik at mellompartiene står som pilastrer på båndskillet mellom etasjene. De avrundede hjørner i 2. etasje viser til dansk rokokko-arkitektur og det samme gjør den nedre etasje som med sin glatte flate og sine små vinduer danner en sokkel for den øvre. Midtpartiet er fremhevet ved en liten frontispise på taket, ved et sammenhengende forsenket felt over tre vindusfag, ved de opprinnelig tette dører i begge etasjer og ved altanen, som er en av de eldste i landet. Pointeringen av fasadens horisontale linjer og gavlene med forsenket mur rundt de øvre vinduer er trekk som vi finner igjen i østnorsk militærarkitektur fra klassisismen. Sadeltaket med brutte hjørner, arker og oeil-de-boeufs har liksom gesimsen og frontispisen nære paralleller i samtidig dansk arkitektur. En nyhet i datidens Norge var de store vindusruter som inntil 1863 også fantes i 1.etasje.
Opprinnelig var bygningen upusset, men veggen mot vest ble tidlig bordkledd og fasaden pusset og hvitmalt. Rødfargen fikk den i 1850-årene. Gårdssiden har derimot alltid stått upusset.
De usedvanlige skrått avskårne hjørner i 1. etasje virker som nødløsning. Disse og bruken av så mange foreldete motiver får en til å krakterisere arkitekten som en kunnskapsrik dilettant av den gamle skole. Det er sannsynlig at bygningen er tegnet av murer Hans Ditlef Gimmerdahl som ble bestilt fra København 1799, og oppført sammen med tre andre danske murere.
Fasadens komposisjon er således hentet fra det nyeste monumentalbygg som ble tatt i bruk mens Kielland oppholdt seg i Kjøbenhavn 1786-87, nemlig den Kgl. Skydebane på Vesterbro.
Kielland var gjest i denne bygning flere ganger før den offisielle innvielsen. Ledaals tak er som et av datidens københavnertak, men løsningen med pilastrer mellom vinduene er dansk arkitektur fra 1700-årenes begynnelse. Opprinnelig var alle fasadene upusset med profilerte fuger. Klimaet førte snart til at vestfasaden ble bordkledd, sydfasaden pusset og malt og østveggen malt. Spor av de opprinnelige farger kan ennå skimptes ved det n.v. hjørne.
Ved Gabriel Schanche Kiellands død i 1821 gikk Ledaal over til hans eldste sønn kammerherre Jens Bull Kielland (1787-1833). Han bodde på denne tid i Stockholm, men 1828 tok han inn på Ledaal og bodde her til sin død. Eiendommen ble overtatt av hans brødre Jacob (1788-1863) og Jonas (1791-1852). Et par år bodde Jacobs sønn Gabriel (1812-1863) her som nygift, men Ledaal ble ellers fremdeles brukt til fest og representasjon og som sommerbolig.
Konsul Jacob Kiellands død i 1863 betegner innledningen til et nytt avsnitt i Ledaals historie. Det gamle firma Jacob Kielland & Søn ble oppløst og løkkene omkring Ledaal ble delt mellom tre av hans sønner. Hovedbygningen med tilliggende uthus ble overtatt av kapteinløytnant Jacob Kielland (1825-1889). Han innredet Ledaal til beboelse året rundt og drev gården som et mønsterbruk. Den viktigste forandringen i hovedbygningen var at festsalen ble oppdelt til beboelsesrom. Dette ble meget pietetsfullt gjort slik at de gamle tapetfeltene ble bevart intakt. Portalen mot gården fikk vindfang og overdekket innkjørsel og fasadens frontispise fikk akroterion og flaggstang.
Uthusbygningen ble noe utvidet, og nord for denne ble oppført en vognremisse (revet 1963). Den gamle stive og stilrene barokkhagen lot kapteinløytnant Kielland omlegge i engelsk parkstil. Den lange midtaksen med utsikt mot Vålandshaugen ble sløyfet. De rette ganger ble erstattet med buete og slyngete stier og parterret ble omdannet til en stor, rund plen. I stedet for de stramme klippete hekker og allèer ble der plantet eviggrønne blomstrende busker og trær. Den franske palèhage ble en romantisk park. I årenes løp vokste trær og busker slik at fasaden ble nesten skjult.
Den siste av slekten som bodde på Ledaal var kapteinløytnant Kiellands sønn byfoged Jonas Schanche Kielland (1863-1930).
Han flyttet inn i 1893 samtidig med at der ble foretatt en del forandringer i 1. etasje for å gjøre den tjenlig til leilighet. Trappehuset mot vest ble bygget i 1903 og det ble igjen gjort noen mindre endringer innendørs. Da Egenesveien ble utvidet i 1914, ble hagegjerdet flyttet inn 6 meter, og tre år senere skjenket familien Kielland hele parken til Stavanger by.
Ved byfoged Kiellands død var hans barn fraflyttet byen, og etter initiativ av formannen i Stavanger Museums direksjon, konsul Gustav A. Arentz, ble Ledaal kjøpt i 1936 av Stavanger Museum. Konsul Arentz` arvinger innløste i 1939 en større pantobligasjon slik at museet nå eiet Ledaal gjeldfritt.
Den endelige plan for Ledaals restaurering forutsatte at interiørene såvidt mulig ble ført tilbake til tiden omkring 1850 og slik at bygningen fremtrådte som et herregårdsmuseum, men samtidig slik at bygningen kunne brukes til representasjon ved ganske særlige anledninger. Da det var slått fast at Ledaal som byens representasjonsbygning igjen skulle bli et hus med liv og fest, meldte den tanke seg helt naturlig å innrede Ledaal på en slik måte at bygningen kunne tjene som bolig for den kongelige familie ved besøk i Stavanger. Med disse tre formål for øye, kongebolig, herregårdsmuseum og representasjonslokaler, har Stavanger Museum fullført Ledaals restaurering. Prinsippet for hovedbygningens innredning har vært i størst mulig utstrekning å møblere med det samme gamle inventar som fulgte huset ved kjøpet i 1936. Dette er blitt supplert med et utvalg fra museets samlinger og ved gaver.
Parken er i store trekk ført tilbake til sin opprinnelige franske plan med markert midtakse, dog med bibehold av vakre gamle trær. For enden av hagens tverrgang ligger Gabriel Schanche Kiellands familiegravsted for sin hustru, seg selv og deres etterkommere av navnet samt for de med familien besvogrete slekter Schiøtz og Zetlitz. Gravstedet ble flyttet hit fra Kleven i 1938.
Den høytidelige åpning av Ledaal ble foretatt den 28. september 1949. Ledaal er underlagt Stavanger Museums kulturhistoriske avdeling."