Historisme ca. 1880 - 1900

Dragestil 1880-1910

Jugendstil 1895 –1905

I sin samtid ble den siste halvdel av 1800-årene kalt for stilforvirringens tid, da vi fikk en periode med blanding av en rekke stilarter, som nesten alle var en etterligning etter eldre forbilder. Vi fikk nygotikk, nyrokokko, nyrennessanse, nyklassisisme, nybarokk med flere. Ofte brukes betegnelsen pseudogotikk, pseudorokokko osv. (pseudo – falsk, uekte) for å markere at det ikke dreier seg om den opprinnelige, ekte stilen.

Stilperioden karakteriseres kanskje best med betegnelsen historisme, da arkitekter og møbelprodusenter grep tilbake i historien og lot seg inspirere av eldre stilarter snarere enn å kopiere dem slavisk. Årsaken til denne stilblandingen har vi ikke noe klart og entydig svar på. Industrialiseringen skapte et nytt kjøpedyktig publikum som selv hadde en usikker smak, og den historiske interessen og beundringen for de gamle stilmønstrene spilte inn. Samtidig hadde det gamle håndverksmiljøet ikke lenger så faste tradisjoner etter maskinenes inntog.

Stoler og sofaer ble mer og mer overstoppet inntil treverket ble nesten skjult. Ved hjørner og langs kanter hang pomponger, dusker og frynser, og en mengde broderte puter var strødd omkring. Til interiøret hørte også tunge portièrer med frynser og dusker. På veggene hang en mengde familieportretter, da fotograferingen for alvor tok til i 1860-årene. Stilen var hjemmehyggelig, men rommene kan i dag oppleves som overmøblerte. Da reaksjonen kom rundt århundreskiftet, snakket man hånlig om denne klunkestilen (klunke – frynsekvast). Redervillaen Breidablikk i Stavanger er et utsøkt eksempel på denne periodens bygge- og interiørstil.

Krinolinen ble avløst av køkjolen, som dominerte i 1880-årene. Forandringen bestod i at all vidde i skjørtet ble samlet bak, og for å skape den riktige silhuetten, brukte man en pute eller et stativ under kjolen bak. Kjolen var høyhalset og langermet og var sterkt innsnørt i livet. Raden av knapper skulle framheve kvinnens vakre figur. Skjørtet var kunstferdig drapert og det endte nesten alltid i et slep. På hodet bruktes en liten hatt, festet med bånd under haken. Disse  damedraktene forekommer på en rekke av Christian Krohgs malerier. Mennene brukte diplomatfrakk, lys vest, rett, stiv snipp og mørkt slips, samt flosshatt. Skjegg var obligatorisk på denne tiden, og lorgnetten var en vanlig brilleform. En annen jakke kaltes redingot (egentlig riding coat på engelsk). Denne ble senere noe forandret, og er i dag kjent som sjakett.

Mot slutten av århundret hadde historismen løpt linen ut. En engelsk politiker, dikter og stilkunstner, Willian Morris, hadde alt i 1870-årene tatt opp kampen for å gjenreise det gode, ærlige håndverk. Bevegelsen bredte seg til Frankrike, hvor den så å si utkrystalliserte seg som en ny stil, uavhengig av tidligere tiders retninger. Stilen fikk der navnet art nouvau, og i Tyskland fikk den navnet jugendstil. Den er lett gjenkjennelig med sine lange, bøte linjer som minner om tynne, bøyelige plantestengler.

I Norge gikk jugendstilen til dels over i dragestilen. Denne stilen var tydelig inspirert av vikingtiden, derav dragehodene, og hadde gjerne ornamentikk fra de norske stavkirkene. Dragestilen var populær fra 1880 til 1910,  og må sees som et  ledd i eller et utslag av den sterke nasjonale stemningen rundt 1905.